Koselig at du tar deg tid til å titte på bloggen min. Her kommer det litt om interiør, hage, strikking og familien min - alt dette er noe av min hverdag og min store lidenskap.





søndag 7. november 2010

En uendelig tomhet....!


Sitter her å føler en uendelig tomhet.....
På fredag tapte en kjær venninne kampen mot kreften. En solstråle som spredde bare glede der hun var, full av energi og planer, en jente som ikke rakk å komme midt i tredveåra, en datter, mamma, og kone....søster, svigerinne, venninne....som hadde HELE livet foran seg!
Alt føles bare helt tomt.......TOMT!

Det får meg til å tenke på hvor lite vi vet om framtiden, hvor VIKTIG det er å ta vare på hverandre, at de små bagateller vi irriterer oss over IKKE er noe å bruke tid på...

♥BRUK DEN HELLER PÅ HVERANDRE♥

I denne tiden har jeg også sett hvor VIKTIG arbeid Kreftforeningen gjør, og hvor VIKTIG det er å støtte dem.
Her kan du følge med på Kreftforeningens blogg



Ønsker alle en fin uke....en uke til ettertanke!

11 kommentarer:

Datt sa...

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3
Hjertet mitt banker for deg og alle hennes kjære!
<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

Linda Himlingen sa...

Sender mange gode klemmer til deg i denne tunge tiden, Katharina! Livet er utrolig sårbart, og slike triste hendelser får oss alle til å tenke annerledes. Det gjelder å leve livet hver dag, da vi kun har det på lån. Det er som du skriver umulig å spå fremtiden....

Håper flere støtter kreftforeningen, og deres arbeid!

Klem

Guro sa...

Stor Klem <3

Hanne sa...

Det var fine ord, jeg deler dem med deg. Det føles så forferdelig meningsløst og trist. Jeg skriver det samme til deg som jeg skrev til Linda; dagene er fargeløse, mørke og ustabile- de speiler årstiden.

Vi er så uendelig heldige som fortsatt kan være sammen med alle vi elsker, er glade i og setter pris på. Takk for hver dag vi kan være her, friske, og med slekt og gode venner rundt oss.

Camilla sa...

Man får en oppvekker, om hvor sårbart livet er... og at vi ikke skal ta ting forgitt- og som Hanne sier; ikke minst hvor heldige vi er som fortsatt kan være sammen med de vi er glade i ...

Dere er heldigvis en fin vennegjeng- som kan være der for hverandre og familien hennes! Og så tvers igjennom snill som hun var -tror jeg hun er en mammaengel som kan følge barna sine fra et annet sted... og passe på dem...

klem fra lillesøster

Fossestua sa...

Hei Katharina.
Dette var veldig leit å lese...vet så alt for godt hvordan du har det, siden jeg selv har mistet flere til kreften. Hater det ordet!
Det er nok ingen ord som kan trøste nå, men med tiden vil sorgen blekne,og livet går videre uansett...selv om man helst føler for å stoppe opp etter et slikt tap. Vi vet aldri hva morgendagen bringer, og det gir oss desto større grunn til å ta vare på hverandre og glede oss over dagen i dag. Føler med deg kjære Katharina.
Klem fra Lise

Katharina sa...

Tusen takk for hilsninger fra dere. Det varmer♥
Klemmer til dere alle.

Loppen sa...

Hei kjære deg!Det er ufattelig trist og meningsløst!Vi må ta vare på hverandre,og være glad for hver dag!Klæm

Ida Elisabeth sa...

Ubeskriveli :( klæm!! Gla i dæ mamma <3

Line Rødal sa...

Ja det er så utrolig trist. Var på besøk hos henne for bare to måneder siden, en hyggelig helg! Og hun viste meg din flotte blogg.
Nå blir det ny tur, denne gangen for å ta ett farvel.. Så uendelig trist, meningsløst, ufattelig... Godt å vite at hun hadde så flotte venner og familie rundt seg til det siste!!

Klem fra meg

Katharina sa...

Line - husker hun snakket om den helgen, gledet seg til besøk. Vi treffes vel på fredag..og snakkes da.
Klem fra Katharina

Legg inn en kommentar